nærbilde av vegvisningsskilt. Foto.

8.0 Informasjonselementer

styringsdoktopp
DokumentansvarligAtle Reinsberg
GodkjentSefrid Line Jakobsen
Gyldig fra2017/04/26

Informasjonselementene skal bidra til at alle reisende får tilgang til nødvendig og tydelig reiseinformasjon. Informasjonselementene representerer både lovpålagt og nødvendig informasjon som er en del av basisstandarden, men også elementer som inngår i tilleggs- og supplerende standard. Hensikt og krav beskrives i dette kapittelet. Veiledning om plassering gis i kapittel 10, Plasseringsveileder.

8.1 Sammenstilling av informasjonselementer

Hensikt/mål

Sammensetning av informasjonselement skal bidra til at alle reisende får tilgang til nødvendig og tydelig reiseinformasjon, herunder sikkerhetsinformasjon.

Funksjon og utforming

Informasjon gis på flere måter og med ulike typer informasjonselementer:

  • Visuell informasjon: tekst, skilt, piktogram
  • Lydinformasjon: høyttaler
  • Dynamisk informasjon: tekst til tale funksjon, skjermer og mobile løsninger
  • Taktil informasjon: taktile kart/skilt, ledelinjer, taktil merking

Eksterne kilder

Bane NOR
TSI-PRM 4.2.1.2.3
TSI-PRM 4.2.1.10

Krav Kilde
Nødvendig informasjon skal ivaretas: Sikkerhetsopplysninger og sikkerhetsinstrukser. Varselskilt, forbudsskilt og påbudsskilt. Opplysninger om togavganger. Opplysninger om stasjonens ressurser/ tjenester og hvordan man finner disse. TSI-PRM
Sikkerhetsopplysninger og sikkerhetsinstrukser skal være i samsvar med europeiske eller nasjonale regler. Bane NOR
Varselskilt, forbudsskilt og påbudsskilt skal være i samsvar med europeiske eller nasjonale regler. Bane NOR
For å nå fram til blinde, synshemmede, hørselshemmede og døve kreves det at vesentlig/viktig informasjon gis både som tekst og talemelding. På denne måten kan det oppnås en informasjonsstandard som er i overensstemmelse med krav til universell utforming. Bane NOR
Merknad til orientering: Se veiledning
For blinde og synshemmede skal informasjon om hinderfri gangvei gis på minst en av følgende måter: ved ledelinjer, lyd, følbare skilt, talesignaler, kart med blindeskrift. Bane NOR
TSI-PRM
Visuell informasjon skal stå i kontrast til bakgrunn og kunne leses under alle lysforhold når stasjonen er i drift. Visuell informasjon (f.eks. ruteplakater/linjekart, skilt) belyses om nødvendig for å sikre lesbarhet. Bane NOR
TSI-PRM
Det skal etter behov skiltes der passasjerer må gjøre veivalg, jf. Plasseringsveileder, kapittel 10. Bane NOR
TSI-PRM
Anbefaling
Målform i informasjonstekst bør samsvare med stedlige forhold/målform i kommunen. Se Lov 1980-04-11 nr 5: Lov om målbruk i offentlig tjeneste.
Veiledning
Belysning, merking, materialbruk og kontraster kan bidra til å understøtte informasjonselement.
Viktig informasjon som tekst og talefunksjon inngikk i tidligere TSI-PRM. Dette er fortsatt beholdt. Bane NORs informasjonssystem, der det inngår mellom annet talestyrt telefonløsning, bidrar til å oppfylle minstekrav til universelt utformet informasjonssystem.

8.2 Skilt og henvisning

8.2.1 Vegskilt

Forskjellige vegskilt. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis elementer. Illustrasjon

Hensikt/mål

Omfatter skilting av adkomstveg til stasjonen og skilting til stasjonen fra nærmeste tettsted og/eller nærliggende hovedvegnett.

Funksjon og utforming

Krav Kilde
Utforming av vegskilt skal baseres på Statens vegvesen, håndbok N300 Bane NOR

Dimensjonering og plassering

Krav Kilde
Antall vegskilt og plassering av vegskilt skal baseres på Statens vegvesen, håndbok 050. Bane NOR

8.2.2 Stasjonsnavnskilt

 |Ulike navnskilt for stasjoner. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis elementer. Illustrasjon

Hensikt/mål

Stasjonsnavnskilt plasseres på stasjonsbygning og langs plattform/spor. Stasjonsnavnskilt identifiserer stasjonen og stedet.

Funksjon og utforming

Utforming av stasjonsnavnskilt fastsettes av Bane NORs designhåndbok.

Det skilles mellom 3 typer skilt:

  • A. Stasjonsnavn plassert på stasjonsbygning mot stedet.
  • B. Stasjonsnavn plassert langs plattform og spor.
  • C. Stasjonsnavn plassert på stasjonsbygning mot plattform.

Det er viktig at stasjonsnavnskilt er lesbare i mørke. Stedsnavnskilt kan være med og uten belysning eller opplyst av andre lyskilder i nærheten.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av stasjonsnavnskilt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og iht. retningslinjer gitt i Plasseringsveileder, kapittel 10.

Krav Kilde
Alle stasjoner skal ha stasjonsnavnskilt Bane NOR
Stasjonsbygning som er i bruk skal ha stasjonsnavnskilt og piktogram iht. håndbok for design. Bane NOR
Anbefaling
Stasjonsnavnskilt langs plattform/spor bør plasseres slik at det sikres lesbarhet fra togvindu. Retningsgivende avstand mellom skilt ca. 30 m.
Stasjonsbygning som ikke er i bruk som stasjon, skal i utgangspunktet ikke ha stasjonsnavn. I noen tilfeller er det aktuelt å beholde antikvariske skilt hvis dette er naturlig i forhold til bygningsvern. Skilt som er en integrert del av bygningens fasade og/eller har fulgt bygningen fra dets opprinnelse, beholdes. Fra sted til sted kan det vurderes om det er tilrådelig å sette opp nytt skilt i tillegg til det gamle. Av hensyn til arkitektur/bygningsvern kan en eventuell pylon med stedsnavn settes opp.
Dersom stasjonsnavnskilt ikke kan plasseres på stasjonsbygning, brukes pylon. Stasjonsnavnskilt plasseres på pylonets høyre side (sett fra byen/stedet).
Veiledning
Stasjonsnavnskilt kan være frittstående på stolper, festet under plattformtak, på lysmast, på vegg eller være integrert i rutetabellstativer og levegger i klimabeskyttelse.

8.2.3 Pylon

 Ulike pylon typer. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggsstandard. Illustrasjon A viser pylon med fjernvirkning. B viser pylon med fjernvirkning kombinert med stasjonsnavn. Benyttes der det ikke er mulig å sette opp skilt på bygning. C viser pylon med nærvirkning og benyttes ved hovedinnganger til stasjonsbygg.


Hensikt/mål

Pylon er en tårnliknende konstruksjon. Pylon kan brukes for å identifisere stasjonen fra omgivelsene.

Funksjon og utforming

Utforming av pylon fastsettes av Bane NORs designhåndbok. Pylon har stasjonsnavnskilt dersom annet stasjonsnavnskilt ikke er synlig.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av pylon inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i plasseringsveilederen. Minipylon kan plasseres ved inngangsdør til stasjonsbygning. Den informerer om åpningstider og hvilke funksjoner den inneholder.

Krav Kilde
Ingen
Anbefaling
Dimensjonering og plassering av pylon vurderes for den aktuelle stasjon.

8.2.4 Henvisningsskilt

 Ulike henvisningsskilt. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis elementer. Illustrasjon

Hensikt/mål

Henvisningsskilt er informasjonsskilt som informerer om veien/retningen til billettsalg, plattformer/tog, ulike servicefunksjoner som post, minibank, toaletter etc., samt gir opplysning om fasiliteter, operatører og leietakere. Henvisningsskilt skal tilfredsstille ulike informasjonsbehov.

Funksjon og utforming

Henvisningsskilt inngår i stasjonens basisstandard. Utforming av henvisningsskilt fastsettes av Bane NORs designhåndbok. Henvisningsskilt inngår som informasjonselement langs hinderfri gangvei.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av henvisningsskilt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i Plasseringsveilederen, kapittel 10.

Krav Kilde
Nødvendige henvisningsskilt skal finnes på alle stasjoner. Bane NOR
Det skal finnes henvisningsskilt til eventuell bank, buss, taxi, t-bane, flyterminal. Bane NOR
Større stasjoner og knutepunkt skal ha skilt med engelsk tekst i tillegg til norsk. Bane NOR
På større stasjoner og knutepunkt skal det brukes henvisningsskilt med innebygd belysning, jf. Håndbok for design. Bane NOR
Anbefaling
Henvisningsskilt med innebygd belysning anbefales for å sikre god lesbarhet.
Veiledning
Stasjonens form og innhold er dimensjonerende for mengde skilt og plassering. Det er viktig å sikre tydelig skilting og unngå tvil der det må gjøres veivalg.

8.2.5 Varsel- og forbud

 Ulike varsel og forbudsskilt. Illustrasjoner  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis elementer. Illustrasjon

Hensikt/mål

Varsel- og forbudsskilt gir informasjon og påbud knyttet til risiko og fare ved opphold på plattformer og ved ferdsel i/over/langs spor. Varsel- og forbudsskilt skal gi nødvendig informasjon om nevnte forhold.

Funksjon og utforming

Varsel- og forbudsskilt inngår i stasjonens basisstandard. Utforming av varsel- og forbudsskilt fastsettes av Bane NORs designhåndbok.

Dimensjonering og plassering

Plassering av varsel og forbudsskilt i og langs sporet fastsettes i Teknisk regelverk. Dimensjonering og plassering av varsel- og forbudsskilt i stasjons- og parkeringsareal som ikke fastsettes i Teknisk regelverk gjøres med utgangspunkt i retningslinjer for skilting og møblering.

Krav Kilde
Nødvendige varsel- og forbudsskilt skal finnes på alle stasjoner. Bane NOR
Røde og grønne skilt skal ikke vende mot kjøreretning der disse kan sees av lokomotivfører og bli oppfattet som røde eller grønne signaler. Bane NOR
Alle stasjoner skal gi informasjon om nødvendigheten av å holde avstand til plattformkant. Bane NOR
Ved behov skal det opplyses om forbud mot å gå i spor og varsle overgang i plan. Bane NOR
Veiledning
Stasjonens form og innhold er dimensjonerende for mengde skilt og plassering.

8.2.6 Opplysningsskilt

 Ulike opplysningsskilt. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis elementer. Illustrasjon

Hensikt/mål

Opplysningsskilt er et informasjonsskilt som gir «på-stedet” informasjon, f.eks informasjon om åpningstid. Opplysningsskilt skal tilfredsstille ulike informasjonsbehov.

Funksjon og utforming

Opplysningsskilt inngår i stasjonens basisstandard. Utforming av opplysningsskilt fastsettes av Bane NORs designhåndbok. Opplysningsskilt skal inneholde piktogram og som regel tekst, men ikke retningspiler.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av opplysningsskilt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i plasseringsveileder, se kapittel 10.

Krav Kilde
Nødvendige opplysningsskilt skal finnes på alle stasjoner. Større stasjoner og knutepunkt skal ha skilt med engelsk tekst i tillegg til norsk. Bane NOR
Alle stasjoner med venterom eller billettsalg skal gi informasjon om åpningstider. Bane NOR
Alle stasjoner skal gi plass til aktuelt togselskaps logo ved adkomst til stasjonen. Bane NOR
Veiledning
Stasjonens form og innhold er dimensjonerende for mengde skilt og plassering. Alle fasiliteter og servicefunksjoner som ikke er selvforklarende skiltes med opplysningsskilt.

8.2.7 Stasjonskart

 Kart over stasjon. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggselementer. Illustrasjon

Hensikt/mål

Stasjonskart skal gi informasjon om utformingen av stasjonen og informasjon om stedet/byen.

Funksjon og utforming

Stasjonskart kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Det skilles mellom to typer stasjonskart:

  • Stasjonskart som gir informasjon om stasjonens oppbygging, antall spor og hvilken hovedretning togene har på de enkelte spor. Stasjonskart har også en taktil utførelse for blinde og svaksynte.
  • Områdekart gir informasjon over stedet/byen med angivelse av sentrale steder. Områdekart kalles også stedskart/bykart.

Utforming av stasjonskart gjøres av Bane NORs designseksjon i samarbeid med aktuell interesseorganisasjon.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av stasjonskart inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i Plasseringsveilederen, kapittel 10.

Krav Kilde
Stasjoner med flere spor og plattformer skal ha taktilt stasjonskart eller taktile skilt. Bane NOR
Anbefalinger
Større stasjoner bør ha sentralt plassert områdekart.
Veiledning
Dimensjonering og plassering av taktilt stasjonskart skjer i samarbeid med aktuell interesseorganisasjon. Taktile skilt kan vurderes som alternativ til taktilt stasjonskart. Taktilt stasjonskart og møtepunkt for assistansetjeneste kan plasseres i samme område. Bane NORs designseksjon kontaktes for veiledning.

8.3 Profilerende skilt

8.3.1 Profilerende skilt

 | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis standard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Profilering skal bidra til å synliggjøre Bane NORs tilstedeværelse på stasjonen.

Funksjon og utforming

Bane NORs logo inngår i designprogrammet som et designelement som brukes på ulike stasjonselement (f.eks. skilt, benker, plakater, avfallsbeholdere).

Krav Kilde
Profilering skal utformes slik at den synliggjør Bane NOR på en god måte. Bane NOR
Veiledning
Profilering kan inngå i utsmykking.
Velkommenskilt og serviceerklæring inngår i profilering.

8.3.2 Velkommenskilt og serviceerklæring

 Velkommenskilt og serviceerklæring. Illustrasjoner  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis standard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Velkommenskilt og serviceerklæring inngår som element i profilering av Bane NOR.

Funksjon og utforming

Velkommenskilt inngår i stasjonens basisstandard. Utforming av velkommenskilt fastsettes av Bane NORs designhåndbok.

Dimensjonering

Dimensjonering og plassering av velkommenskilt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i kapittel 10, Plasseringsveileder.

Krav Kilde
Alle stasjoner skal ha velkommenskilt. Bane NOR
Velkommenskilt skal ikke plasseres på bygning som ikke har venteareal. Bane NOR
Anbefaling
Alle stasjoner bør ha serviceerklæring.
Veiledning
Stasjonene er Bane NORs første møte med de reisende. Rene, ryddige og tilgjengelige stasjoner er et særs viktig bidrag for å gi Bane NORs visuelle profilering et positivt innhold og omdømme. Det gir et dårlig inntrykk å f.eks. henge opp velkommenskilt eller serviceerklæring på en stasjon som ikke er i bruk, eller er nedslitt og tagget.
Serviceerklæring har som hensikt å gjøre det enklere å komme i kontakt med Bane NOR.

8.4 Ruteinformasjon

8.4.1 Ruteplakater og - stativ

Ruteplakater. Illustrasjon.

Utforming av rutetabeller og ruteplakatstativ fastsettes av Bane NORs designhåndbok, kapittel 11.

Dimensjonering

Krav Kilde
Rutetabeller skal finnes på alle stasjoner. Minimum ett stykk timebasert avgangsinformasjon. Bane NOR
Timebaserte, gule avgangstabeller: Avgangstider fra denne stasjon, alle knutepunktstasjoner og helst også alle mellomliggende stasjoner. Bane NOR
Anbefaling
Strekningsbaserte rutetabeller i henhold til dagens standard hvis togselskapene ønsker dette.

8.4.2 Linjekart

Stående og liggende linjekart. Illustrasjon.

Utforming av linjekart fastsettes av Bane NORs designhåndbok.

Dimensjonering

Krav Kilde
Linjekart skal finnes på stasjoner slik det fastsettes av Bane NORs stasjonsenhet/enhet for kunde- og trafikkinformasjon. Bane NOR

8.4.3 Monitorer

Ulike monitorer. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggselementer. Illustrasjon

Funksjon og utforming

Monitorer utformes etter følgende krav: (Kilde: TSI-PRM 4.2.1.10, Bane NOR)

Krav Kilde
Monitorer skal utformes i samsvar med krav i Teknisk regelverk og Bane NORs designhåndbok. Bane NOR
Reklame og ruteinformasjon skal ikke presenteres i samme monitor. Bane NOR
Opplysninger om togavganger (bestemmelsessted, stoppesteder underveis, plattformnummer og tidspunkt) skal være tilgjengelig i en høyde på høyst 160 cm minst ett sted på stasjonen. Kravet gjelder uavhengig om det dreier seg om trykt eller dynamisk informasjon. TSI-PRM

Dimensjonering

Krav Kilde
Monitor skal finnes på større stasjoner som har adkomstområde og/eller venterom. Bane NOR
Anbefaling
Det bør være monitor på mindre stasjoner med venterom.
Monitor er ønskelig langs gangvei (herunder undergang/overgang) fra adkomstområde/venterom til plattform på stasjoner med mer enn én plattform. Retningsgivende ved gangvei over 100 m.

8.4.4 Hovedtavle

 Hovedtavle med ulike moduler. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggselementer. Illustrasjon

Funksjon og utforming

Hovedtavle utformes etter følgende krav: (kilde: Bane NOR)

Krav Kilde
Hovedtavle skal utformes i samsvar med krav i Teknisk regelverk og Bane NORs designhåndbok. Bane NOR

Dimensjonering

Krav Kilde
Hovedtavle skal finnes på stasjoner slik det fastsettes av Bane NORs stasjonsenhet/enhet for kunde- og trafikkinformasjon. Bane NOR

8.4.5 Anvisere

 Ulike anvisere. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggselementer. Illustrasjon

Funksjon og utforming

Anvisere utformes etter følgende krav: (kilde: Bane NOR)

Krav Kilde
Anvisere skal utformes i samsvar med krav i Teknisk regelverk og Bane NORs designhåndbok. Bane NOR

Dimensjonering

Krav Kilde
Anvisere skal finnes på minst ett sted på plattform som brukes til persontog. Bane NOR
Anbefaling
Det bør være tilstrekkelig antall anvisere til å dekke vanligst forekommende toglengde. Det kan være hensiktsmessig å plassere anvisere for å få en spredning av ventende på plattform. Det bør da være en anviser pr 60 m.

8.4.6 Stasjonsur

 Analogt stasjonsur. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basis standard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Tilgang til tidsangivelse er nødvendig for den reisende. Formålet med stasjonsur er å gi reisende korrekt tidsangivelse.

Funksjon og utforming

Stasjonsur inngår i stasjonens basisstandard. Utforming av stasjonsur fastsettes av Bane NORs designhåndbok.
Stasjonsur utformes som egen klokke og/eller som tidsangivelse integrert i monitor eller anviser.

Krav Kilde
Stasjonsur skal angi korrekt tid og synkroniseres mot korrekt tid. Bane NOR
Stasjonsur skal ha god lesbarhet, også i mørke. Bane NOR
Stasjonsur med antikvarisk verdi skal tas vare på og eventuelt integreres i stasjonsmiljøet, jf. veiledning. Ved tvil skal det tas kontakt med Norsk Jernbanemuseum. Bane NOR

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av stasjonsur inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i Plasseringsveileder, kapittel 10.

Krav Kilde
Alle stasjoner skal ha minst ett stasjonsur. Bane NOR
Valg av stasjonsur, eget analogt ur eller integrert i toganviser/monitor, skal gjøres av Bane NORs stasjonsenhet. Bane NOR
Venterom skal ha stasjonsur. Bane NOR
Minst ett stasjonsur skal være godt synlig for ventende passasjerer på plattform(er). Bane NOR
Veiledning
Analoge ur har et fortrinn ved å kunne bli lest på lang avstand.
Stasjonsuret har alltid vært - og er fortsatt - et merke/symbol for jernbanen. En naturlig plassering har tidligere ofte vært på stasjonsbygning. Nå har stasjonsbygning mange steder fått annen bruk og det er behov for markering av den ”nye” stasjonen. Stasjonsuret kan da utnyttes som symbol/merke, plassert for eksempel på egen søyle/pylon, på leskur og/eller i forbindelse med informasjonspunkt.

8.4.7 Høyttaleranlegg

 Illustrasjon med symbolet for Basis standard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Høyttaleranlegg skal gi nødvendig informasjon om ankomst og avganger, samt gi avviksinformasjon.

Funksjon og utforming

Høyttaler inngår i stasjonens basisstandard og skal finnes på alle stasjoner. Høyttalere utformes etter følgende krav: TSI-PRM 4.2.1.11, Bane NOR

Krav Kilde
Alle stasjoner skal ha høyttaleranlegg. Bane NOR
Høyttaleranlegg utformes i samsvar med krav i Teknisk regelverk. Bane NOR
Høyttalere inngår som del av dynamisk ruteinformasjon for å sikre universell utformet informasjon. Viktige/sentrale høyttalerbeskjeder skal også gis med talemelding. Dersom høyttalerinformasjonen ikke gis automatisk, skal et lydinformasjonssystem gjøre det mulig for kunder å få informasjon når de ber om det. Bane NOR
Høyttalermelding skal ha et lydnivå som ikke sjenerer omgivelsene. Lydnivå ivaretas av Teknisk regelverk. Bane NOR
Krav til taletydelighet (STI-PA nivå) ivaretas av Teknisk regelverk, jf. TSI-PRM. TSI-PRM
Anbefaling
Høyttalerne bør fargetilpasses til stolper og oppheng.

Dimensjonering

Krav Kilde
Høyttalermeldinger skal kunne oppfattes i hele plattformens lengde og antall høyttalere dimensjoneres i henhold til dette. Bane NOR
Anbefaling
Høyttaler også ved inngang til stasjon, i eventuell billettekspedisjon og venterom, i eventuell undergang/overgang til spor.
Veiledning
Høyttalere er sammen med monitorer og anvisere særs viktige informasjonselementer. Disse informasjonselementene er også dynamiske ved at de kan gi løpende informasjon. Løsrevet fra hverandre oppfyller disse informasjonselementene ikke krav til universell utforming. Universell utforming krever at vesentlig/viktig informasjon gis med både tekst og lyd for å nå fram til både hørselshemmede, blinde og svaksynte.
Best virkning av høyttalere oppnås ved å benytte høyttalere som retter lyden nedover i en kjegle med åpning på 45 grader fra høyttalerens akse og med minimal spredning utenfor denne kjegle. Plasseringshøyde og avstand mellom høyttalerpunktene tilpasses slik at det oppnås fullstendig dekning i 1,5 meters høyde over gulv- eller plattformplan.
På små stasjoner kan høyttaler inngå som en del av ett felles informasjonspunkt.

8.4.8 Teleslynge

 Ikon for teleslynge. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggsstandard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Teleslynge er et hjelpemiddel for hørselshemmede.

Funksjon og utforming

Teleslynge kan inngå i tilleggsstandard og utformes slik (Kilde: TSI-PRM 4.2.1.10, Bane NOR, Byggteknisk forskrift )

Krav Kilde
Teleslynge skal installeres på stasjoner som har høyttalerinformasjon. TEK10, Bane NOR
Merknad til orientering: se veiledning

Dimensjonering

Krav Kilde
Ingen
Veiledning
Teleslynge installeres på områder hvor det er tilgang på høyttalerinformasjon. Det bør legges opp til ett område på hver plattform, helst ved venteområde/informasjon, hvor teleslynge er tilgjengelig. Det bør også være teleslynge på venterom og evt. overgang/undergang.
Byggteknisk forskrift, veiledning § 13-10 gir nærmere informasjon. Byggteknisk forskrift

8.5 Spornummer og sektorskilt

8.5.1 Spornummerskilt

Spornummerskilt og plassering av disse. Illustrasjon  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører tilleggsstandard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Skilt for spornummer og sektor hjelper passasjerer å finne plattform og plassere seg korrekt på plattform. Skal foruten å hjelpe passasjer også bidra til rask påstiging.

Funksjon og utforming

Spornummerskilt kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Utforming fastsettes av Bane NORs designhåndbok. Spornummerskilt deles inn i spor 1, spor 2 osv.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av spornummerskilt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i Plasseringsveileder, kapittel 10.

Krav Kilde
Stasjoner med mer enn ett trafikkert spor skal ha sporskilt. Bane NOR
Sporskilt skal plasseres nærmest det sporet det viser til. Bane NOR
Større stasjoner og knutepunkt skal ha skilt med engelsk tekst i tillegg til norsk. Bane NOR

8.5.2 Sektorskilt og sektormerking

Sektorskilt og sektormerking. Illustrasjon.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører basisstandard. Illustrasjon A viser takmontert sektormerking. B. Sektormerking på plattform.

Skilt og merking av sektorer hjelper passasjerer å plassere seg korrekt på plattform ift. behov for fasiliteter og bruk av plassbillett. De skal foruten å hjelpe passasjer, også bidra til rask påstiging. Sektormerking er en av tre deler som inngår i ESO - Effektive stasjonsopphold

  1. Sektormerking.
  2. Visning av togsammensetning på anviser.
  3. Toglengdeskilt. Alle delene må være på plass for at ordningen skal fungere optimalt.

Funksjon og utforming

Sektorskilt kan inngå i stasjonens basisstandard.
Sektormerking skal planlegges på alle nye / oppgraderte stasjoner. Utforming av sektorskilt og sektormerker fastsettes av Bane NORs designhåndbok.

Føringer for merker i plattformdekket:

  • Str A0 (ikke fullt A0 format, men 700×765)
  • Font Myriad
  • Farge på bokstav gul RAL 1003
  • Farge på bakgrunn grå RAL 7043
  • Sektorene deles inn i sektor A, B, C osv.

Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av sektormerker og - skilt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i plasseringsveilederen, se kapittel 10.

Krav Kilde
Sektormerking skal planlegges etter at plan for plassering av toglengdeskilt er fastsatt. Bane NOR
Sektorlengde skal være 30 m. (utjevningssektor kan være >30 - <50 m.). Bane NOR
Det skal være maksimum 8 sektorer pr. plattform (A-H). Bane NOR
Sektor A skal alltid være nærmest Oslo S. Bane NOR
Sektorene skal plasseres/fordeles slik at alle tog kan vises på anviser i sin fulle lengde. Bane NOR
Ved en adkomst midt på plattform skal sektorene sentreres rundt adkomst. Bane NOR
Ved hovedadkomst i en ende skal sektor A eller H starte her (ved rampeslutt/trappeoppgang/gangveiende osv.). Bane NOR
Ved flere adkomster skal forholdene vurderes individuelt. Bane NOR
Som hovedregel skal sektormerket A/H plasseres 10 m. bak første toglengdeskilt, slik at sektor A starter 5 m. foran lengste stoppende tog. Bane NOR
Det skal være ett sektormerke/skilt pr. sektor. Bane NOR
Sektormerkene skal sentreres i hver sektor. Bane NOR
Skiltene bør plasseres på eksisterende stolper for ikke å hindre vintervedlikehold. (Skiltene skal plasseres innenfor 30 meterssektoren, men må ikke være sentrert om dette ikke lar seg gjøre mtp. feste). Bane NOR
Sektor A og H vil være i endene og evt. ha lengre bredde. Sektormerket for A og H skal sentreres i forhold til 30 m., altså 30 m. fra merket B og merket G (15 m. fra sektorskillet). Disse kalles utjevningssektorer. Bane NOR
Sektormerkene skal plasseres vinkelrett utenfor sikkerhetssonen med ca 5-10 cm mellomrom fra gul sikkerhetslinje. Der det ligger hindringer som kumlokk, dreneringsrenne, ledelinjer på bestemmelsesstedet skal merket plasseres i nærhet. Ved ledelinjer må muligens alle merkene trekkes innover på plattform eller merket må forminskes om det ligger mellom f.eks drenineringsrenne og ledelinje. Bane NOR
På midtplattform skal sektorer plasseres parallelt for begge spor så langt det lar seg gjøre. Bane NOR
Stasjoner som utstyres med sektormerking skal ha toglengdeskilt (signal 74) tilpasset materielltypen som betjener stasjonen. Bane NOR
Ved bestilling av merking på plattform skal det legges ved:
skisser over merkene i riktig format (A, B, C…).
fargekoder på bokstaver.
skisser for plassering av sektorene på plattform.
plassering for toglengdeskilt må være bestemt før skisser over sektorer kan lages.
merkene skal være permanente.
merkene skal tåle vintervedlikehold
Skilting følger Bane NORs designhåndbok.
Veiledning
Sektorskilt/sektormerking er særlig viktig ved lange togsett, korte stopp og punktlighet.
Sektorskilt brukes i kombinasjon med sektormerking på plassbillett og visning av tog med fasiliteter (HC, komfort, osv.) på anvisere. Dette krever presise stoppunkt for toget langs plattformen (toglengdeskilt). Det er derfor nødvendig med samarbeid med Bane, Signal og aktuelle jernbaneforetak ved sektorinndeling av plattform.

8.6 Kommersielle arealer og reklame

8.6.1 Kommersielle arealer

Ulike kommersielle arealer. Foto.  | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører suplerende standard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Kommersielle arealer inngår i servicetilbudet til de reisende. Det kommersielle området omfatter butikker, kiosker, serveringssteder og andre kommersielle leietakere på togstasjonen. Det kommersielle området bidrar til å skape liv på stasjonen og er praktisk og nyttig for de reisende. Det kommersielle området er ofte tilstøtende både serviceområdet og adkomstområdet, men skal være adskilt fra gangsonen og flyten på stasjonen. Det er et mål å legge til rette for kommersielle areal, primært på stasjoner tilpasset lange opphold.

Funksjon og utforming

Kommersielle tilbud kan deles i fem kategorier

  1. Service (Post, bank, tele)
  2. Servering (Kaffebar, kafé, restaurant)
  3. Andre varer og tjenester (Kiosk, blomsterbutikk, parfymeri etc.)
  4. Mat (matvarebutikk)
  5. Kampanjearealer

Dimensjonering

Disponering av eventuelt kommersielt areal inngår i gjennomgang av stasjonens areal.

Krav Kilde
Kommersielt areal skal ikke gå på bekostning av areal som er nødvendig for effektive og hinderfrie gangveier i adkomstareal, samt opphold ved venting på tog. Bane NOR
Kommersiell skilting og kommunikasjon skal ikke komme i konflikt med stasjonens skilt, reiseinformasjon og budskap fra Bane NOR eller operatørene. Bane NOR
Skilt skal være så nøytrale og nedtonet som mulig, visuelt og i plassering. Bane NOR
Reklame og andre budskap fra bedriftene skal ikke plasseres på f.eks. bukker i gangsonen, men på den enkelte bedrifts eget område. Bane NOR
Reiseinformasjon skal være synlig i det kommersielle området. Bane NOR
Kommersielle skilt plasseres med gangretningen. Bane NOR
Veiledning
Det bør arbeides for å få mobiltelefondekning og tilgang til internett.
Tilgang til billettsalg og kundeservice inngår i hinderfri gangvei. Disse funksjonene bør plasseres slik at de redusere lengden på gangveier.

8.6.2 Markedsføring og reklame

 | Illustrasjonen viser et merke som betyr at elementet tilhører suplerende standard. Illustrasjon

Hensikt/mål

Bruken av stasjonsområdet for markedsføring og til reklameformål skal kunne skje på en ryddig måte innenfor fastsatte rammer.

Funksjon og utforming. Dimensjonering og plassering

Dimensjonering og plassering av reklame inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og skal gjøres med utgangspunkt i retningslinjer for skilting og møblering.

Krav Kilde
Kommersiell reklame skal utplasseres i samsvar med gjeldende reklameavtale. Bane NOR
Reklame skal ikke kombineres med reiseinformasjon. Bane NOR
Ved eventuell interessekonflikt ved skilting gjelder følgende prioriteringsrekkefølge:
1:Bane NOR-/Reiseinformasjon
2: Togselskap*
3: Kommersielle aktører/leietakere på stasjonene
4: Reklame jf. Reklameavtalen.
Bane NOR
Plassering skal ikke hindre adkomst langs gangveier. Bane NOR
Veiledning
Plassering skal ikke hindre adkomst langs gangveier.