Innendørs på Oslo Sentralbanestasjon med flere plattformer i bakgrunnen. Foto.

6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

styringsdoktopp
DokumentansvarligAtle Reinsberg
GodkjentSefrid Line Jakobsen
Gyldig fra2017/04/26

 Plattformer .Illustrasjon

6.1 Plattformer

Hensikt/mål

En plattform skal være et funksjonelt og sikkerhetsmessig forsvarlig oppholds- og venteareal for publikum. Dimensjonering av oppholds- og venteareal skal bidra til rask av- og påstiging.

Funksjon og utforming

Utforming av plattform (høyde, lengder, mv.) fastsettes i Teknisk regelverk.

Krav Kilde
Adkomst til plattform inngår i hinderfri gangvei og skal knyttes til stasjonens ledelinjesystem. Bane NOR
Veiledning
Ansamling av passasjerer kan motvirkes ved å spre leskur, benker og informasjonselementer langs plattformens lengde.
Plattformarealet er i Teknisk regelverk delt inn i en Sikkerhetssone og en Oppholdssone. I planløsningssammenheng kan Oppholdssonen med fordel deles inn i en Hinderfrisone og et Serviceområde. Benker, stedsnavn, avfallsbeholdere, reklamestativer, blomsteroppsatser osv. plasseres i Serviceområdet.

6.2 Trapper

Trapper omtales i Teknisk regelverk

6.3 Gangramper

Gangramper omtales i Teknisk regelverk

6.4 Underganger

Underganger omtales i Teknisk regelverk

6.5 Overgangsbroer

Overgangsbroer omtales i Teknisk regelverk

6.6 Heis

Plassering av heis. Illustrasjon.

Hensikt/mål

Heis kan inngå som element i hinderfri gangvei.

Eksterne kilder

Teknisk regelverk

Funksjon og utforming

Bane NOR har utarbeidet kravspesifikasjon for publikumsheiser. Kravspesifikasjon framgår i Teknisk regelverk, tekniske spesifikasjoner, stasjonsobjekter.

Kravspesifikasjonen omtaler følgende situasjoner:

  • Nye heiser i nye bygningskonstruksjoner og plassert i temperert miljø (> 5 grader C)
  • Nye heiser i nye bygningskonstruksjoner og plassert i utemiljø/plattform
  • Nye heiser i eksisterende bygningskonstruksjoner og eksisterende plattform
  • Nye heiser i eksisterende heissjakter
  • Modernisering og oppgradering av eksisterende heiser

For noen situsjoner krever bruken av kravspesifikasjonen også en vurdering. Noe veiledningstekst inngår i kravspesifikasjonen.

Håndbok for stasjoner og kravspesifikasjonen virker sammen. Håndbok for stasjoner ivaretar således noen krav som ikke inngår i tekniske spesifikasjoner. Dette gjelder når heis kreves, antall heiser, plassering av heis og tilhørende betjeningsskap.

Krav når heis kreves Kilde
Det skal installeres heis på stasjon med to etasjer eller mer. TEK
Løfteplattform skal ikke anvendes som alternativ til publikumsheis. Bane NOR
Anbefaling
En høydeforskjell som løst med gangrampe gir gangavstand mer enn 200 meter, bør også løses med heis.
Veiledning
Anbefalingen er hentet fra Bane NOR «Strategisk rammeverk for stoppesteder».
Veiledningen i TEK om hvordan «to etasjer eller mer» er å forstå, er ikke direkte overførbar til en jernbanestasjon. For en jernbanestasjon kan kravet forstås som en situasjon der heisen har to heisstopp eller mer for å betjene stasjonens publikumsareal. I praksis betyr det tre publikumsnivå eller mer. Det er få stasjoner med tre publikumsnivå. Nationaltheatret er et eksempel. En vanlig løsning som eksempelvis Lysaker, Lillestrøm med flere med gangadkomst/kulvert under plattformer har to publikumsnivå (ett heisstopp) og kan løses kun med gangramper. Samtidig gir høydeforskjellen mellom disse to publikumsnivåene lange gangramper. Det er da tjenlig å velge heis i kombinasjon med gangrampe og/eller trapp. En løsning der overgang mellom plattformer skjer med overgangsbro, løses trolig best med heis i kombinasjon med trapp. En løsning med lang gangrampe til overgangsbro som eksempelvis Eidsvoll verk kan antas lite aktuell i dag. Arkitektur og driftshensyn er og moment i vurdering og valg av løsning.
Bane NOR fraråder bruk av løfteplattform som alternativ til heis. Løfteplattformer har vist seg lite brukervennlige, ustabile og dyre i drift.
Krav antall heiser og plassering. Plassering av betjeningsskap Kilde
Antall heiser skal vurderes i prosjektering for stasjonen. Bane NOR
Heis skal så langt mulig plasseres sentralt i gangforbindelse (del av hovedadkomst) og ivareta sosial kontroll. Bane NOR
Apparatskap/betjeningsskap for heis skal plasseres hensiktsmessig i forhold til bruk av skap og publikumsstrøm på stasjonen. Ingen dører skal slå inn mot areal foran skap. Bane NOR
Anbefaling
Dersom alternativ gangadkomst er trapp, bør det vurderes to heiser for å få et robust og forutsigbart tilbud for reisende med redusert mobilitet, sykkel, barnevogn. Det samme gjelder stasjoner med stor trafikk.
Areal for apparatskap/betjeningsskap bør plasseres slik at skap skjermes for publikum. Det anbefales et areal foran skap på minst 500 mm bredde og 700 mm dybde.
Veiledning
Anbefalingen om å vurdere to heiser er hentet fra Bane NOR «Strategisk rammeverk for stoppesteder».
Heis er et viktig element i gangforbindelsen. Sentral plassering bidrar til at heis framstår som likestilt med alternativ trappeadkomst og understøtte universell utforming.
Sosial kontroll ivaretas ved å bruke glassfelt i heissjakt, heiskupe og dører. Nærmere omtale i Tekniske spesifikasjoner.

6.7 Rulletrapp og rullebånd

Hensikt/mål

Rulletrapp og rullebånd kan inngå som element i gangadkomst.

Eksterne kilder

Teknisk regelverk

Funksjon og utforming

Bane NOR har utarbeidet kravspesifikasjon for rulletrapp og rullebånd. Kravspesifikasjon framgår i Teknisk regelverk, Tekniske spesifikasjoner, Stasjonsobjekter. Her gis en kort veiledning om bruk av rulletrapp og rullebånd.

Krav Kilde
Ingen
Veiledning
Rulletrapp og rullebånd tilfredsstiller ikke alene krav til universell utforming, men er å anse som en supplerende løsning i gangadkomst. Velges rulletrapp og rullebånd krever hensynet til universell utforming at gangrampe eller heis ivaretar hovedløsningen for gangadkomst.

6.8 Belysning

Hensikt/mål

Belysning inngår som element på en stasjons publikumsareal.

Eksterne kilder

Teknisk regelverk

Funksjon og utforming

Belysningskrav utendørs og innendørs omtales i Teknisk regelverk. Krav og anbefalinger der legger til grunn et belysningsnivå og bruk av belysning som tar
hensyn til synssvekkelse som omtalt i denne veiledningen.

Krav Kilde
Ingen
Veiledning belysning og syn
Øyet oppfatter lys, kontrast og farger. Belysningsstyrke (lux) angir hvor mye lys som treffer en flate. Det angis gjerne ulike krav til lysstyrke utfra den funksjon belysningen har. Luminans angir hvor lys en flate er. Luminansen påvirkes av belysningsstyrke, belysningsvinkel og hvor godt flaten reflekterer lys. En svart flate reflekter ikke lys. Luminanskontrast gjør det mulig å se at en flate «stikker ut» i forhold til bakgrunn og omgivelse.
Luminanskontrast er helt nødvendig for å kunne se. Å sikre nødvendig luminanskontrast gjør det enklere og sikrere å orientere seg. Kontrast mellom golv og vegg gir bedre romfølelse. Dører med kontrast til omkringliggende vegg gjør det lettere å forstå hvor inn- og utgang er. Kontrastmerking av trappeneser bidrar til tryggere bruk av trapp.
Belysning er også et informasjonselement. Det er viktig å sikre jevn belysning som ikke blender. Øyet er følsomt for blending. Sterkt naturlig lys kan også gi blending og kan reduseres ved solskjerming. Blending gir ubehag og kan forsterke synssvekkelse. Såkalte uplights kan være blendende. Ved å differensiere lysstyrke kan belysning benyttes for å understøtte veifinning og markere farelementer. Differensiering kan gjøres utendørs og innendørs. Plasseres belysning i linje med gangveien blir det lettere å oppfatte gangretning. Sterkere belysning i trapp bidrar til tryggere bruk. Ekstra belysning i skilt bidrar til å markere skilt og bedre lesbarhet.
Det er ulike grader av svaksynthet, fra begrenset synssvekkelse til nesten blind. Type synssvekkelse varierer mye. En utbredt synssvekkelse kommer gjerne med økende alder. Da svekkes øyets evne til å oppfatte lys. En person opplever f.eks. å trenge mer lys enn tidligere for å lese en tekst. Om lag 5 % av befolkningen har slik synssvekkelse. Sikres behovet for å se kontraster og farger for denne del av befolkningen, så har en løst et generelt behov for mange svaksynte.
NS-11001 har utfyllende veiledning om synstap og belysning. Videre finnes publikasjoner fra Lyskultur.

6.9 Kameraovervåkning

 Skilt for kameraovervåkning og overvåkningskameraer. Illustrasjon og foto.

Hensikt/mål

Kameraovervåkning skal bidra til at reisende kan ferdes trygt på stasjonen, samt forebygge skadeverk og uønskede hendelser.

Juridisk grunnlag for kameraovervåkning

Kameraovervåkning er i utgangspunktet forbudt ved lov, med mindre handlingen omfattes av personopplysningslovens regler om tillatt overvåkning.

Krav Kilde
I saker som vedrører kameraovervåkning skal Bane NORs juridiske enhet kontaktes for vurdering av om tiltaket er lovlig. Iverksettelse av eventuell kameraovervåkning skal klareres slik at kameraovervåkning oppfyller lovgitte krav. Det kreves melding til Datatilsynet før iverksetting av kameraovervåkning. Bane NOR

Funksjon og utforming

Kameraovervåkning kan knyttes opp til automatisert stenging og lukking av stasjonsområdet.

Dimensjonering

Antall kamera og hvilke arealer som ønskes overvåket, vurderes i hvert enkelt tilfelle.

6.10 Ledesystem

Hensikt/mål

Alle stasjoner skal ha et helhetlig ledesystem som en del av hinderfri gangvei. Dette for å hjelpe blinde og svaksynte, samt personer som har vanskelig for å orientere seg når de skal finne veien.

Funksjon og utforming

Et ledesystem kan utformes med bruk av naturlige ledelinjer, kunstige ledelinjer og gangsoner.

Ledelinjer er både et fysisk utformingselement og et informasjonselement ved å være et standardisert taktilt språk. Taktil informasjon er viktig for blinde. For svaksynte er visuell kontrast/informasjon viktig sammen med taktil kontrast.

Ledesystemet skal være helhetlig, enkelt og sammenhengende for at personer skal kunne ledes trygt fra start til stopp.

Krav Kilde
Prinsipp for ledelinjer på plattform i Bane NORs tekniske regelverk skal følges. Bane NOR
Ledesystem legges i hovedsak kun i hovedadkomst. Bane NOR
Så fremt det finnes, skal det være ledesystem på stasjonen i forbindelse med
- Av- og påstiging
- Taxiholdeplass
- Buss (innenfor stasjonsområdet)
- Inngangsparti stasjonsbygning/venterom
- Informasjonspunkt - inkluderer en lavtsittende monitor på stasjonen
- Plattformer
- Venteområder - ventefelt på plattform, ikke nødvendigvis til leskur
- Toalett - føres til HC toalett
- Billettutsalg - billettautomater skal ledes til om det ikke skaper omvei og kompliserer ledesystemet.
- Kundeservice
Bane NOR
På stasjoner med flere av samme element skal det kun ledes til ett av hver. Bane NOR
Ved bruk av kunstige ledelinjer skal krav til utforming og det taktile språket i veiledningen nedenfor følges. Bane NOR
Ledelinjer skal legges til heis. Bane NOR
Ledelinjer skal legges til trapp der hvor dette ikke skaper omvei og kompliserer ledesystemet. Bane NOR
Ledelinjer skal aldri legges til rulletrapp. Bane NOR
Ledelinjer skal aldri legges til rondelldør, her skal sidedør benyttes. Bane NOR
Ledelinjer skal aldri legges til validator. Bane NOR
Ledelinje på plattform skal være kunstige grunnet sikkerhet: Ledelinje skal ligge godt utenfor sikkerhetssonen. På hver side langs ledelinje skal det være min. 0,5m område uten hindringer. Det anbefales en plassering på min. 70-90 cm fra sikkerhetssonen. Ved kumlokk og drenering som ligger på plattform skal ledelinje avsluttes og starte igjen på andre siden. Det skal ikke legges en omvei. Plassering av ledelinje bør ligge slik at kumlokk og drenering minst mulig forstyrrer/bryter opp ledelinjen. Bane NOR
Ledelinje skal ikke brytes av ved sektormerker i dekket (A, B, C…). Ved evt. konflikt må sektormerket flyttes eller lages mindre. Bane NOR
Veiledning
Planlegge ledesystem:
Bane NORs stasjonsenhet kan gi råd ved utforming, detaljering og plassering
Type ledelinjer:
- Naturlige ledelinjer: elementer som er naturlige i miljøet. Det kan være kantstein, husvegger, håndlist, kulvertvegger, rekkverk, gjerder o.l. Naturlige ledelinjer anbefales så langt det lar seg gjøre. Naturlige ledelinjer benyttes aldri på plattform grunnet sikkerhetshensyn.
- Kunstige ledelinjer: ledelinjer av material utformet som standardisert ledelinjeelemet som f.eks. fliser/heller/stein med knaster og riller.
- Gangsoner: soner som er hinderfri og tydelig skiller seg ut fra omkringliggende dekke; f.eks. kontrastfarget, taktilt annerledes eller adskilt med kantmarkering.
Ledesystem:
- Det anbefales å bruke naturlige ledelinjer både innendørs og utendørs så langt det lar seg gjøre. Ledesystemet kan veksle mellom naturlige og kunstige ledelinjer, men de må lenkes sammen og overta for hverandre på en logisk og trygg måte. På åpne plasser/rom bør kunstige ledelinjer benyttes.
- Belysning kan brukes for å understøtte/supplere ledelinjer.
- Kontraster/fargebruk kan brukes for å understøtte/supplere ledelinjer.
- Taktile skilt kan brukes for å understøtte/supplere ledelinjer
Krav til taktilt språk ved kunstige ledelinjer: Kilde
Retningsindikator: gir retningsinformasjon, f.eks. en gangrute fra et målpunkt til et annet. Retningsindikator skal legges med ribber i fartsretningen. Retningsindikator/ledelinje bør være minimum 30 cm bred utendørs og 15 cm bred innendørs. Bane NOR
Varselindikator/felt (også kalt fareindikator/felt): varsler om fare som f.eks. usikrede kanter. Varselindikator skal legges med kuler/knaster i parallelle eller rader. Farefelt skal være 60 cm dyp. Dette er for at personer som følger ledelinje ikke skal kunne gå forbi/tråkke over. Farefelt benyttes ved planoverganger, trinn og trapper. Bane NOR
Oppmerksomhetsindikator/felt: felt som varsler at man skal være oppmerksom og gir opplysning om viktige funksjoner, som f.eks. kryss mellom flere veivalg eller ved infopunkt. Oppmerksomhetsindikator skal legges med ribber på tvers av fartsretningen, og legges normalt i enden av eller i tilknytning til retningsindikator. Oppmerksomhetsfelt skal være 60 cm dyp. Dette er for at personer som følger ledelinje ikke skal kunne gå forbi/tråkke over. Oppmerksomhetsfelt benyttes ved informasjonspunkt (monitor og evt. rutetabell og billettautomat), taxi, buss, av- og påstigning og ved overgang til naturlig ledelinje. Bane NOR
Kryss: Ved retningsendring skal kryss utformes på standardisert måte som vist på skisse. Bane NOR
Ventefelt: oppmerksomhetsfelt på plattform som indikerer at man kan få hjelp til ombordstigning. Feltet skal plasseres der toget alltid stopper, gjerne i nærheten av informasjonspunkt og klimabeskyttelse. Ventefelt kan kombineres med kryss om dette er mest hensiktsmessig plassering. Bane NOR
Endefelt: oppmerksomhetsfelt som indikerer slutten på ledelinje i enden av plattform og skal utformes som vist på skisse. Bane NOR
Kontrast: Luminanskontrast mellom ledelinjeelementer og omkringliggende dekke skal være 0,4. For fareindikator skal luminanskontrasten være 0,8. Betongheller eller lys granitt mot asfalt utvendig gir ofte god kontrast. Bane NOR, TEK (gjelder farefelt ved trapp innvendig).
På stasjoner uten kiss & ride for bil, buss eller taxi skal start på ledelinje plasseres slik at reisende «fanges opp» av ledesystemet. Bane NOR
Materialvalg:
- Ledelinjer i støpejern skal ikke benyttes på plattform da dette utvider slyngfelt for kontaktledning og øker behov for jording. Disse utvider seg i varmt vær og vil forskyve seg og bli snublefeller.
- Ledelinjer som keramiske fliser e.l. bør ikke benyttes utvendig da de ikke er bestandig for maskinelt vedlikehold og værendringer.
- Vedlikehold: materiale utvendig bør tåle brøyting og feiing med maskin. Innvendig skal de tåle vaskemaskiner.
- Ettermonterte og pålimte ledelinjer anbefales ikke og bør unngås.
Bane NOR

Forskjellige indikatorer og cm mål på disse. Illustrasjon.

 Indikator bruk og cm mål på T kryss. Illustrasjon.

T-kryss

Retningsendring i ledelinje.

Markering B = 60 cm.
Markering D = 150 cm.

Indikator bruk og cm mål på L kryss. Illustrasjon.

L-kryss

Retningsendring i ledelinje.

Markering B =60 cm.
Markering C = 90 cm.

Indikator bruk og cm mål på kryss. Illustrasjon.

Kryss

Retningsendring i ledelinje.

Markering B = 60 cm.
Markering C = 90 cm.

Indikator bruk og cm mål på ventefelt. Illustrasjon.

Ventefelt for påstigning

Ventefelt plasseres i nærheten av informasjon og klimabeskyttelse om mulig. Ventefelt skal ligge der det alltid stopper tog.

Markering B = 60 cm. Markering E = 70-90 cm.

 Indikator bruk og cm mål på endefelt. Illustrasjon.

Endefelt på plattform

Ledelinje på plattform avsluttes med oppmerksomhetsfelt i hver ende.

Markering B = 60 cm.
Markering E = 70-90 cm.

 Indikator bruk og cm mål på Oppmerksomhetsfelt foran elementer. Illustrasjon.

Oppmerksomhetsfelt ved viktige funksjoner

Oppmerksomhetsfelt foran monitor, billettautomat og fortauskant legges 30 cm fra element.

Markering A = 30 cm.
Markering B = 60 cm.

Indikator bruk og cm mål på Oppmerksomhetsfelt inn på stasjon. Illustrasjon.

Ankomst på stasjoner uten av- og påstigning for bil, buss eller taxi

Oppmerksomhetsfelt i adkomst skal fange opp personer inn på plattform og er ledesystemets start/slutt. Oppmerksomhetsfeltet legges i hele adkomstveien bredde om mulig.

Markering B = 60 cm.

Indikator bruk og cm mål på planorvergang med naturlig ledelinje. Illustrasjon.

Planorvergang med naturlig ledelinje

Naturlig ledelinje via kantstein eller lignende føres til varsel/farefelt foran planovergang. Varsel/farefelt legges 30 cm fra bom. Varsel/farefelt legges i hele planovergangens bredde (gangsone).

Markering A = 30 cm.
Markering B = 60 cm.

Indikator bruk og cm mål på planorvergang med kunstige ledelinje. Illustrasjon.

Planovergang med kunstig ledelinje

Kunstig ledelinje føres til varsel/farefelt foran planovergang. Varsel/farefelt legges 30 cm fra bom. Varsel/farefelt legges i hele planovergangens bredde (gangsone).

Markering A = 30 cm.
Markering B = 60 cm.

Indikator bruk og cm mål på trapp. Illustrasjon.

Trapp

Varsel/farefelt legges med ett trinns dybde før første trinn på topp av trapp. Oppmerksomhetsfelt legges inntil siste trinn i bunn av trapp.

Markering A = 30 cm.
Markering B = 60 cm.

6.11 Stasjonsbyggets inneareal

Illustrasjon som viser de ulike servicefunksjone i et stasjonsbygg. Illustrasjon

Hensikt/mål

Utforming av inneareal skal bidra til at alle kan reise effektivt, trygt og bekvemt samt ivareta krav til hinderfrie gangveier.

Funksjon og utforming

Anbefaling
Stasjoner med inneareal bør gjennomgås for å definere arealer til ulik bruk. Dette er særlig aktuelt for større stasjoner og stasjoner med stasjonsbygning. De aktuelle arealene avgrenses i bredde, lengde og høyde, og avmerkes på skilt- og møbleringsplaner for stasjonen.
Veiledning
A Publikumsareal
Er primært trafikk-, vrimle- og servicearealer. Kan møbleres til dette formålet, med benker, montre for informasjon, billettautomater, avfallsbeholdere, bagasjeoppbevaring o.l.
B Areal for tidsbegrensede tiltak/kampanjeområder
Det kan være behov for tilrettelagt plass til kampanjer, markedsføring av reisetilbud, utstillinger og liknende, primært til bruk for togselskap og reiserelatert virksomhet. Det er viktig at avsatt areal ikke begrenser hinderfrie gangveier.
C Arealer for togselskap
Arealer brukt til billettsalg/ekspedisjon, trafikantinformasjon. Prioriteres mht. beliggenhet og tilgjengelighet.
D Utleiearealer til kommersiell virksomhet
Eventuelle arealer brukt til kiosk, butikker, servering o.l. plasseres inntil mer ”passive” soner av stasjons- og publikumsarealet.

6.12 Møtepunkt for assistansetjeneste

Hensikt/mål

Møtepunkt for assistansetjeneste inngår som element ved utføring av assistansetjeneste for forflytningshemmede.

Funksjon og utforming

Assistansetjeneste kan inngå i stasjonens tilleggsstandard.

Krav Kilde
Ingen
Anbefaling
Møtepunkt for assistansetjeneste bør være skiltet.

Dimensjonering

Dimensjonering og plassering av møtepunkt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i kapittel 10. Plasseringsveileder.

Krav Kilde
Plassering av møtepunkt for assistansetjeneste fastsettes i samråd med aktuell interesseorganisasjon. Bane NOR
Veiledning
Møtepunkt for assistansetjeneste og taktilt stasjonskart kan plasseres i samme område.